Jeg får det marxistiske tidsskriftet Rødt! sendt hjem til meg. Det er en av de mange tingene som det norske partiet Rødt produserer. Det er ingen partiavis, og den har forskjellige tema hver gang. Denne månedens tema er India.
I lederen står det:
“India og oss
Hvis bøndene, arbeiderne og fattigfolket i India gjør opprør, hvem holder du med da?
Hvis kravene er høyere lønn, slutt på barnearbeid, gratis legebehandling, ris til alle – og bønder, arbeidere og fattigfolk okkuperer tekstilfabrikker, kontorene og bedriftene til Telenor, Netcom med flere – støtter du fortsatt opprørne? Selv om buksene hos Dressmann blir dobbelt så dyre?
Hvis opprøret rammer teknologibedrifter i Norge som baserer seg på billige systemutviklere i Bangalore som utfører krevende og tidkrevende programmering, til en pris norske firma “ikke har råd til” å betale en norsk dataingeniør – er du fortsatt med? Selv om det fører til arbeidsløshet i Norge?
Opprøret er igang. En tredel av India er idag utenfor innflytelse av den indiske regjeringa. I disse områdene er det opprørerne, ofte med maoistpartier i spissen, som utpeker politifolk, bestemmer hvor veiene skal bygges, kloakken skal legges, sørger for at også jentene får skolegang – og krever inn skatt av folk og bedrifter
For å støtte, vise solidaritet, slåss sammen må man vite. Ellers blir den indiske og den norske arbeiderklassen splittet. Rødt! har India som tema i dette nummeret. Det er ett bidrag, slik at vi ikke havner på feil side.”
Jeg syns det er interessant. Riktignok fölger jeg ikke med på nyheter og sånt lenger, dvs.. jeg leser ikke nyheter som 1) enten er neutralt vinklet eller 2) vänstervridna lenger. Det har gjort at jeg har misset situasjonen i India totalt, om det nå har blitt skrevet noe om det. Her i Sverige er vi dessuten så opptatt av tysker som dreper barn, vårdpersonal som strejker og efterskalvene etter “dokumentären” Fördärvet at vi helt glemmer alt annet. Ok, det er ikke helt sant, men det föles sånn. Det at min laptop dör når jeg forsöker å åpne SVD gjör ikke ting bedre.
Uansett, det jeg syns er interessant er det skribenten skriver om hvor lang en er villig til å stötte et opprör. Jeg tror nemlig ikke at mange “vänsterfolk” tenker så langt. Jeg tror at de fleste bare tenker “shit, vad bra. Opprör! Revolusjon i India, gud vad coolt.” også holder de en manifestation, sender brev, skriver debattartikkler osv. Jeg er ganske sikker på at de fleste ikke tenker over konsekvensene av et sånt opprör, og hva det kommer til å si for f.eks Sverige og Norge.
Om alle de som jobber med å sette sammen deler evt produsere deler billig for et firma som selger sine produkter i Norge streiker. Så blir det jo produksjonsstopp. Og dermed kommer produktene til å bli dyrere. Ihvertfall helt til firmaet har funnet en ny gjeng med arbeidere å utnytte. Om de streikende arbeiderne klarer å få igjennom höyere lönner, så bestemmer antaglivis firmaet seg for å flytte til et annet land med enda billigere arbeidskraft, og da ender vi opp med en masse arbeidslöse folk i det förste landet.
personlig vet jeg ikke om jeg klarer det. Min fornuft sier at, jo.. stötte de streikende arbeiderne, stött dem. Internationell solidaritet, arbetarklassens kampenhet osv. Men i praktiken da? Klarer jeg meg f.eks om priset på te, ris, sukker og produkter som bomull eller andre tekstiler blir to, tre ganger dyrere eller blir mangelvare (nå er jo sannsynligheten liten, ettersom det finnes så mange land som produserer disse tingene, men du fatter sikkert)?
Jeg tror ikke jeg klarer det. GJör du?
Les andres interessante blogger om India, solidaritet, arbetarrörelsen, strejk, kapitalism, marxism, klassamhället, fattigdom, utnyttjning, vänster, uppror
Som en kan se på bildene, så var det masse, masse skog der. ;D
Siste kommentarer